Hva erferro wolframbrukes til?
Wolfram er sølvhvitt og har et smeltepunkt så høyt som 3400 grader, noe som gjør det til metallet med det høyeste smeltepunktet. Tettheten er 19,3 g/cm3. Det er 2,5 ganger sterkere enn stål og tilsvarer gull. Wolfram har god elektrisk ledningsevne og dens elektriske ledningsevne er høyere enn nikkel, jern, fosforbronse og platina.
Wolfram har en mindre ekspansjonskoeffisient. Wolfram er relativt stabilt ved romtemperatur. Når temperaturen ikke er høy, dannes brune og mørkeblå oksidfilmer på overflaten. Ved høyere temperaturer oksideres wolframtrioksid voldsomt for å danne wolframtrioksid. Når temperaturen overstiger 2000 grader, reagerer wolfram og nitrogen for å danne wolframnitrid. Wolfram fungerer ikke med hydrogen.
Ved høye temperaturer reagerer wolfram med karbon og noen karbonholdige gasser for å danne harde og ildfaste karbider med viktig industriell verdi. Wolfram har god korrosjonsbestandighet og er ufølsom for syrer og alkalier i enhver konsentrasjon ved romtemperatur. Det kan imidlertid raskt løses opp i en blanding av saltpetersyre og konsentrert salpetersyre og vil løses opp i oksiderende smeltede salter (som natriumnitrat, etc.) Alvorlig korrosjon. De viktigste mineralene er wolframitt og scheelite.
Bruken av wolfram bestemmes av dets spesielle fysiske og kjemiske egenskaper. Den nåværende bruken er hovedsakelig konsentrert i sementert karbid, ferrotungsten, wolframbehandlingsmaterialer, wolframkjemikalier og nye wolframmaterialer.
Bruken av wolfram utvides fortsatt. For eksempel brukes det som et antioksidasjonsbelegg i høytemperaturmetallurgi; i romfartsindustrien brukes den som rakettdyse, dyse og termisk dissosiator for ionerakettmotorer; innen kjernefysisk teknikk brukes wolfram som en beholder for flytende metall. Termisk ioneveksler, etc.
